Maoly

Jeg elsker å reise.

Jeg elsker at vi bor i en verdensdel som gir oss muligheten til det. Vi har mulighet til å se verden, frihet til å gjøre akkurat hva vi vil når vi vil det, og jeg virkelig elsker det. 

Jeg vet ikke hva jeg elsker mest. 
Definitivt ikke å pakke ut og inn av kofferten, det er gørr kjedelig og jeg skulle ønske den bare kunne pakke seg selv. Men når den først er lukket og den står ved utgangsdøren, så begynner moroa.



Reisefeber, forventninger, spenning, redsel, skeptisk og følelsen vi jenter alltid sitter med om at vi har glemt noe viktig, uansett om sjekk-listen er full. 

Også drar man mot flyplassen, mens man sier "hade" til kjente og kjære. 
Uansett hvor lenge man skal være borte, så er det alltid vondt å si "hade". Men samtidig litt godt også, for allerede da- når man står der å sier "hade" så vet man det at det er nettopp den personen som gjør det så ekstra deilig å komme hjem igjen. 

Også er det stresset på flyplassen. 
Jeg elsker flyplasser, store flyplasser med spennende og stressede mennesker, og ikke minst flyene. 
De store flyvende bussene som rommer alle følelser. Den er både elsket og hatet. Den frakter meg bort fra hjemmet, fra kjente og kjære, fra en hverdag.. Så lander den. 

Forventninger, forhåpninger, spenning, lykke.
I løpet av noen timer har den fraktet deg til en helt ny verden, ett sted der ingen kjenner deg. Du kan være akkurat hvem du vil være, gjøre det du vil gjøre og leve. Fordi du er fri.

Jeg elsker å reise, fordi du blir kjent med verden, du lever livet og du får minner. En bit av livet å ta med deg hjem igjen. Og det beste med å reise er at du kan lære og lære bort. Spre kjærlighet, latter og opplevelser.. Og ta med deg det videre. Også skal man hjem, blakkere enn ellers i året.. Men samtidig så rik.

  And the good thing about traveling is that you can always come home.